{Om 2012.}

Etter at Lindsey fortalte meg om 2012, om at det skal være slutten på verden, har jeg ikke klart å slutte å tenke på det. Det er vanskelig å tro det ikke er sant når så mange forskere mener det samme og alt det der. Det er utrolig skummelt å tenke på. Det er liksom bare fire år igjen. Da er jeg 21 år og såvidt startet drømmen min. Jeg ville ikke at alt skal ende så brått. Jeg håper så utrolig mye at det ikke skjer, at noe galt har skjedd når den konklusjonen ble til. Ville det ikke vært så grusomt forferdelig om alt dette var sant? Jeg hater tanken på det, og får bare gjøre mitt beste med å slutte å tenke på det.

{Om WiiFit.}

Kan vel nevne det at jeg begynner å bli veldig avhengig av WiiFit. En god avhengighet kan man vel kalle det. Jeg har tilbragt mange av mine timer på Wii brettet, prøvd å brenne så mange Kcal som mulig. Ikke det at det er mulig på en dag, men det virker som jeg tror det sånn som jeg holder på. Gøy er det ihvertfall.

Vi hadde tae kwondo idag og. Lindsey hentet meg 17.30 så vi fikk tid til å gå på Cafe Yumm og spise middag først. Av en eller annen grunn klarte vi å spise og komme oss til Tae Kwondo stedet på under en halvtime, så vi dro til Starbucks for å få tiden til å gå littegranne fortere. Vi hadde ingen ønsker om å sitte å se på barna trene i 45 minutter. Veldig bra time, fikk trent masse siden han ordentlige instruktøren var tilbake etter juleferien. Det var et mareritt forgje gang når vi hadde en assistent. Han var ikke noe flink, og som å vise det på bestemte Lindsey seg med å være vrang. Noe som da innebar å ikke ta på seg Tae Kwondo uniformen.

{Om mitt tredje kirkebesøk.}

Jo, altså jeg dro til kirken i dag. Og grunnen for at jeg dro idag er vel pågrunn av at det var på kvelden og ikke åtte om morningen. Kirken er ikke min første prioritet, men følte jeg nesten ikke kunne si nei når jeg var lys våken og at det atpåtil var på kvelden. Min tredje gang jeg har sittet mine bein innafor en kirke her i USA. Jeg har jo egentlig lyst til å bli mer aktiv sånn sett med vertsfamilien min når det gjelder kirke og sånt, men det er veldig lite motiverende å våkne tidlig for å høre snakk om Gud. Men jeg kan ærlig innrømme det at jeg flere ganger har bestemt meg for å bli med søndags morgen, men siden jeg har problemer med å høre de mange alarmene jeg har rundt meg blir det nok et problem. Men går jeg litt nå og da ordner alt seg sikkert. Ikke min feil at jeg ikke har noen connection med Gud.

{Om en helt ny hendelse.}

Jo, det skjedde for et par minutter siden og jeg vet ikke om jeg skal le av det eller gråte av det. Kanskje litt av begge deler ville vært fint. Du har vel allerede fått meg deg at jeg er redd, så siden jeg var redd dro jeg til sengs tidlig, uten å la hunden gå ut først. For litt siden nå begynte hun å gråte og ville gå ut, og såklart jeg hørte det. Men jeg prøver jo alltids å ignorere det, siden Lily er så tøff og kunne sikekrt klart å holde seg gjennom natta. Men det kunne hun ikke, så måten å la meg få vite det på var å komme opp hit, stille seg uttafor rommet mitt og begynne å prompe. NEI! tenkte jeg, nå bæsjet hun på teppet. Først tenkte jeg å bare ignorere det og og late som jeg sov når det skjedde i tilfelle MB eller Paul ville spørre. Men jeg klarte ikke å la være å tenke på det, så jeg åpnet døren, så ingen ting, men hørte Lily nedenfra. Jeg begynte å bevege meg sakte men sikkert bort til trappen, for jeg visste at jeg var fanget mellom to valg, teppe med vond lukt eller teppe uten vond lukt. Jeg valgte da det siste, kun med min godhet mot mitt vertshus og min vertsfamilie. Men rett ved trappen var det et flekk. Ikke så alt for stor, så jeg lot den gå og gikk ned for å slippe ut hunden. Jeg skalv nesten, så redd var jeg. Jeg begynte å vaske kopper for å tenke på noe annet. Jeg skvatt når jeg hørte Lily skrape på døren og bestemte med for bare å slippe henne inn uten å få henne til å legge seg ned først. Jeg følte meg skyldig pågrunn av tisset.

{Om å være alene hjemme.}

Ikke helt alene. Grace og Hayden er her og. Men det er natt og det er kjempe lenge siden jeg har vært alene hjemme om natten. Det er skummelt når det ikke er blitt gjort på lenge, og ikke nok med det det har vært mange innbrudd i nabolaget de siste månedene. Lily som aldri pleier å bjeffe om nettene bjeffer som en gal nå. Har jeg grunn til å være redd eller? For jeg er det. Dårlig samvittighet har jeg og. Jeg lot alle koppene og fatene ligge igjen i vasken etter oss uten å vaske de kun fordi jeg var redd for å være helt alene der nede når jeg hadde sendt ungene til sengs. Jeg tok heller med meg en marsipanpose opp på rommet og satte meg på dataen. Det er det tryggeste. Verste med marsipanen er det at jeg bestemte meg senest i går at jeg ikke ville spise mer godteri på minst en månede. Vel, jeg spiste ingenting av det, uansett trøster jeg meg selv med at det er lørdags kveld. Så jeg får fortsette i morra.

Det var ikke så altfor enkelt å få Hayden til å legge seg. Sålenge MB og Paul er til stede gjelder ikke lenger ''Camilla bestemmer'', ''høre på Camilla'' regelen. Da er det heller om å være vrang og tro jeg skal gi etter. Såklart, jeg vet ikke hvordan jeg skal få han til sengs når alt han vil ha er mamma før han går og legger seg. Den eneste måte jeg vet jeg kan takle det på er å la han sove i deres seng. Da ordner liksom alt seg.

I dag dro jeg, Paul, Grace og Hayden til best buy og kjøpte WiiFit. Vi var sikker på at de ikke ville ha det siden det er etter jul og alle bli gale etter shopping, men når man ikke forventer noe blir sjansene større. Jeg skulle og kjøpe en adapter sånn at jeg kan ha den digitale bilderammen på hele tiden. Ikke så alt for enkelt egentlig. Paul begynte med å forklare hun betjeningen at jeg var fra norge og grunnen for at jeg trengte en adapter. Såklart nevnte han ordet ''Ipod'', så damen tok meg rett til ladere og alt det der for ipoder. Jeg prøvde å forklare at jeg bare trengte en helt vanlig adapter som ville fungere her i amerika, ikke en ipod lader som kun tok USB uansett. Hun spurte en annen fyr om hjelp som trodde jeg trengte en for MAC. Jeg hadde ikke MAC. Da visste ikke han, så han spurte en tredje fyr. Det har ingenting med MAC å gjøre sa hun. Åja, men da må du komme over her. Så han tok meg over til en annen hylle hvor de hadde akkurat hva jeg trengte. Jeg tror ikke jeg er så vanskelig å forstå.

Jeg, Tante Edna, Grandma' Shoemaker og Grace dro til kjøpesenteret igår for å få pedikyr. Det var min første gang og det var utrolig behagelig. Det er bare kinesere som holder på noe jeg finner utrolig spennende. En utrolig pen kineser som jobber med føttene til Grandma' Shoemaker og en hyggelig dame kineser som jobber med mine. Plutselig får jeg spørsmålet jeg stort sett alltid får når jeg har koreansk skrift på hånda mi.

Kina dame: Do you do china?
Meg: No. Korean.
Kina dame: Aaaah.

{Om Jul.}

Da var Julen over. Saaklart, her er det julemorgen de feirer saa jeg maatte vente en hel natt ekstra for jeg kunne aapne gavene, og jeg maa sid det at jeg fikk kjempe mange gaver. Jeg er saa glad! Det var helt utrolig. Ut av mine ekte foreldre fikk jeg en digital bilderamme som jeg har lagt innpaa mange bilder, og ut av de nye foreldrene mine for dette aaret fikk jeg flere ting egentlig, men den storste gaven var hoytaleren for Ipoden min med alarm paa. De mener det at jeg trenger flere alarmer saa jeg skal klare aa vokne om morningene. Ut av julenissen fikk jeg kinasjakk. Jeg er sikker paa det at julenissen saa hvor flink jeg var i det naar vi var paa kysten at han ga meg det. Ut av "bestemoren" min fikk jeg ett teppe hun har laget. Det er utrolig fint og jeg har hatt lyst paa et saant et helt siden jeg motte henne forste gangen og saa henne laget et. Ikke nok med det, hun fant ut hun skulle lage et saant til meg allerede etter forste mote med meg. Jeg elsker det. Det er i lilla og oransj for alle vet jeg liker de fargene. Egentlig saa visste jeg ikke at jeg likte oransj. Men helt i begynnelsen av oppholdet mitt hos Shoemaker familien ville jeg vaere den oransje brikken i et spill, saa med det trodde Mary Beth at det var ynglingsfargen min, og siden jeg da var alt for snill til aa si, Nei, det er det ikke, lot jeg den gaa. Saa helt siden da har ynglingsfargene mine vaert lilla og oransj, bare det at lilla er virkelig ynglingsfargen min. Uansett, jeg elsker de to fargene sammen uansett, saa det endte godt.

Det er morro maaten de gjor det med nissen og alt det der. De har liksom sin helt egen eske hvor julenisse fatet og koppen er i. Saa de la ut kjeks og gulerotter som jeg maatte spise litt av saa det saa ekte ut. Ogsaa maatte vi putte sjokolade i kantene paa koppen saa det skulle se ut som kakaoen var borte. Det virker ihvertfall.

God Jul alle sammen!

{Om å gjøre det norskt igjen.}

Jeg driter i engelsken og begynner på norsk igjen. Jeg fant ut det at det er nok med å snakke engelsk, tenke engelsk, drømme engelsk 24 timer i døgnet. Det begynner å bli så ille at norsken er begynt å fordampe. Så noen ting må jeg fortsette å gjøre på norskt.

Snøen er borte og jeg bryr meg ikke så veldig lenger fordi jeg fikk minde fridager fra skolen denne uken pågrunn av det, og siden det nå er vinterferie har det liksom ingenting å si lengre. To skoledager har vært super, det har fått uken til å gå litte granne fortere.

I dag skal vi ha en liten julefest her hjemme. Folk fra jobben til Paul kommer. Dette kan komme som et sjokk for mange av dere, men jeg er blitt en ganske så god baker. Ja, faktisk. For ikke å nevne alle eple-paiene, chocolate chips cookies, muffins, sukker kjeks, pannekake-kjeks, toffee, jeg har laget. Jeg er rett og slett stolt. Tingen er det at jeg begynner å like det. Er ikke det rart?
Uansett, igår var dagen jeg lagde mest på en dag. Jeg lagde toffee, Kjeks-miks, reindyr mat og sukker kjeks. Alt for julefesten. Det var alt så Mary Beth ikke trengte å tenke på det så hun kunne konsentrere seg om å vaske. Det gikk ganske greit, men når det kom sukker kjeksene ble jeg lei. Det var så alt for mye jobb, venting på at ovnen kunne bli ledig til neste brett, hælen min gjorde utrolig vondt, jeg klarte nesten ikke stå på den lengre så jeg måtte ta på meg skoene, ryggen min begynte å verke og øynene holdt på å dette sammen. Og i nå kom jeg på at jeg glemte å lage glasur. Hvem sa jeg kunne huske på alt? Jeg får vel stå opp og gjøre det. Om fire timer kommer gjestene. Og i kveld skal jeg overnatte hos Chile.

{About snow II}

It must be that my wishes come true because the snow came back. It's all white outside, so I think everyone knows what that means. No school! I'm so excited. And it's so pretty. Prettier than last time actually, this snow seem more like a snow man snow. So I will try to make a snow man today.

{About more snow.}

Everyone wants more snow. Everyone that goes to school, including me. Two days of this week school was cancelled because of snow and icy roads. But ofcourse it wasn't that bad yesterday so we had to go. But today everyone said, including the weather channel that it would be snow today and tomorrow. Did it happen? No. So we had to go to school today aswell, something no one was very prepared for, I'm sure most kids stayed up late because they was sure there souldn't be any school. Including me. Now it's all about tomorrow. It started to snow a bit earlier today, alot really but still not enough to make a big difference. But, it stopped, and I have been sad since then. Ofcourse, we should be happy for the two days we had off in the first place, but since it's the last day before Christmas, it's like torture. It feels forever before it ends and I really really want the break to come so the Christmas can come so I can open the prestent I get from my parents that I'm so excited over. I basically can't wait. Seriously, I had to give it to my hostparents for them to keep it because I was so close to take a quick peek. And that's not good. So they are still hiding it in their room. Gosh, why do life have to be so hard?

{By the way..}

Yeah, well..This is how the pyjamas inside out, one sock thing looks like. Tonight, not only me, but Grace and Hayden will do the same! We just want more snow so we will be 100% sure not to have any school tomorrow either. Even though we are now already 99,99% sure since the temperature is still very low to melt the ice of the roads.

{About a white day.}

I bet you remember the little snowy story from yesterday? It ended very very good. Th next day it was all white outside, perfect to put on some warm clothes and go out and play. The neighbours came over and played as well, so even though the little tiny hill outside of the garage was that tiny, it worked to have some fun with sliding down from it.

{About snow and excitment.}

Once upon a time there was this rumor that it would snow this weekend. A norwegian girl really wanted that to happen so she could experience american snow, so her host parents told her to wear her pyjamas inside out and with only one sock. When she went to bed she did exactly what was said. She texted her friend and told her to do the same thing, first her friend asked her what that was for, so the norwegian girl texted back and said that it was to make it snow, because she really wanted snow. Her friend texted her back again and said that it was snowing and that she had to look out the window. And guess what she saw, snow! She ran down to her host parents to share the good news.

- It was all because I wore my pyjamas like this, she said.

The end.

{About today..}

I ran two miles. Well, I can say it like that, but the truth is that I ran and walked two miles. My speech went really well. I just did it and got it over with. So no worries there anymore. I had tae kwon do and it cracked me up as usual. There's not even a point to tell you what happened because it's the same thing every time. The same crazy people.

My lunch plan this week has been very different with different people. I need to write down who I have lunch with since it's usually different everyday. Tahani is ofcourse on the top of my list. I'm still waiting for her to get her permit so I can buy her a starbucks.

Monday: Tahani
Tuesday: Allison
Wednesday: Spain (Sara) and France (Marion)
Tomorrow: Claryn
Friday: Off!! So excited.

{About speeches and school and all kind of fun things.}

Well, soon Christmas! Yippi. I'm so excited, it's like it's not even real. Presents from home, different family, different conditions, different way of celebrating the holiday. I can't wait. Yesterday we sent a package home and it enden up costing us 100 dollars. But, it's worth it though anyway. Luckily we are splitting it between us.

I'm also nervous. Tomorrow in English I have to hold a speech. Not just me, but we all have to do it by ourselves. I hate speeches. I hate the person that invented speeches. Whats the point? It just scares people. My speech will be about global warming. I'm happy I got that subject since that is something I now a bit about. But not helping.

I feel bad today though. I got a D on my english final. I just don't seem to do good on tests like that, not at all. It's just complicated for me. First of all, the vocab words aren't even helping me a bit, second of all the strange words aren't helping me a bit. I got a D. Not the first time, but hopefully that won't ruin my B that I have all together. Cross your fingers for me please!

{About Gracie.}

We stood around the counter. Grace was telling us about all the work she had to do, (Keep in mind, she is only seven, it's all pretending.), when suddenly she turned and looked at Mary-Beth.

- Keep in mind, I have to go to the bathroom. Are you coming?

{About a haircut and some more.}

I went and cut my hair today together with Grace and Hayden. Mary-Beth and Hayden left us there so we could walk around a bit while Hayden went to soccerpractice.
First, I was not very happy with my haircut, second, I had a good time with Grace. We went to Cafe Yumm and Jamba Juice. Cafe Yumm is like the best thing ever, and Jamba Juice is not that bad either. We had a good time!

{About Christmas and things to it.}

{About December 1st.}

Sunday evening I sat up late making gift advent calender for Grace and Hayden. It was not fun, but still worth it.This is how it looked like after I was done.
This was how it looked like when I came back from school. As you can see, Mary Beth made one for me too.

{About life.}

Life is great. Don't you think so too? I'm very happy now, some of the reason might be that I just got my second package from home today aswell. Tae Kwon Do was just great, a super good class. Of course, the usuall drama from one special student, but me and my friend tries to ignore her as much as possible. And of course the same strange, funny people that we yet haven't been able to figure out. We just have to let that one pass really, I think it's an impossible task.

I got my very first ipod in the package aswell. I think I will start using that a bit too. It's old, but since I kind of broke my other Ipod that I got from my parents I want to use this one. I want to wear or use something that's from them.

Anyway, I'm great. At the moment I'm not even homesick. I don't know if I'm hiding that feeling far behind or if it's really gone, which I doubt. But we'll see. I really hope for the last one.

I've never imagined myself being so far away from home for so long. It's strange. I know I'm that kind of person at the same time that I wish I'm just staying home close to everything. It's safer that way. But the thing is I'm already planning on moving out of the country again after I've stayed there for a year. I don't know what will happen. It's a mystery for me.

By the way, I forgot to give the weekly report about the weight thingy yesterday, and I have to honestly say that I have not weighed myself yet, and will not do that before another couple of weeks. But I can tell you this, we started on again with the "writing down what we eat" -thingy. So maybe there's hope.