{Om å gjøre det norskt igjen.}

Jeg driter i engelsken og begynner på norsk igjen. Jeg fant ut det at det er nok med å snakke engelsk, tenke engelsk, drømme engelsk 24 timer i døgnet. Det begynner å bli så ille at norsken er begynt å fordampe. Så noen ting må jeg fortsette å gjøre på norskt.

Snøen er borte og jeg bryr meg ikke så veldig lenger fordi jeg fikk minde fridager fra skolen denne uken pågrunn av det, og siden det nå er vinterferie har det liksom ingenting å si lengre. To skoledager har vært super, det har fått uken til å gå litte granne fortere.

I dag skal vi ha en liten julefest her hjemme. Folk fra jobben til Paul kommer. Dette kan komme som et sjokk for mange av dere, men jeg er blitt en ganske så god baker. Ja, faktisk. For ikke å nevne alle eple-paiene, chocolate chips cookies, muffins, sukker kjeks, pannekake-kjeks, toffee, jeg har laget. Jeg er rett og slett stolt. Tingen er det at jeg begynner å like det. Er ikke det rart?
Uansett, igår var dagen jeg lagde mest på en dag. Jeg lagde toffee, Kjeks-miks, reindyr mat og sukker kjeks. Alt for julefesten. Det var alt så Mary Beth ikke trengte å tenke på det så hun kunne konsentrere seg om å vaske. Det gikk ganske greit, men når det kom sukker kjeksene ble jeg lei. Det var så alt for mye jobb, venting på at ovnen kunne bli ledig til neste brett, hælen min gjorde utrolig vondt, jeg klarte nesten ikke stå på den lengre så jeg måtte ta på meg skoene, ryggen min begynte å verke og øynene holdt på å dette sammen. Og i nå kom jeg på at jeg glemte å lage glasur. Hvem sa jeg kunne huske på alt? Jeg får vel stå opp og gjøre det. Om fire timer kommer gjestene. Og i kveld skal jeg overnatte hos Chile.