{About shopping at 6 am.}

This was on friday, the day after thanksgiving when it's a crazy shopping day here in America. Seriously, it was crazy, insane. Me and Chile (Paula) woke up at 5 am. We arrived at target at about 6 am and the line was so long. I mean, very long, it was crazy. Than was when the store opened. Other stores might have opened at 4 am, but we weren't interested in waking up that early anyway.

I have another anouncment to make. That day I also saw twiligh for the third time in exactly a week. Not because I'm obsessed with the movie, just because I keep people that haven't seen it company.

{About thanksgiving.}

It was on thursday, but some lateness in my writing. I had fun. Really! We played games, ate and just hanged around, which was just perfect.


This was the day before, on wednesday. Hayden's birthday party. We went to build-a-bear. I made one too. This picture are of Hayden and his classmate Tessa. It was so cute. He just asked her if she wanted to hold his hand, so I had to take a picture.


This was thanksgiving. Earlier in the day were we first met to play football. It was alot of fun. And of course, the shoemaker family won! wohoo!

This is my hostfamily.
Mary Beth was very into it that she even jumped into the goal.

{About permit card.}

I got my permit card today. Isn't it funny? I'm very excited.

{About Hayden's birthday.}

It was Hayden birthday today. He's now the cutest little five year old. Gosh! I love havning him as a brother.

First I have to give myself some credit for waking up that early. 6.30 AM. Who does that?

Isn't he adorable?

He got this big pirate ship!

So guess who had to build it?

I love his new dog! I want one of those.

{About losing weight.}

Obviously it's not supposed to be easy. There's so many good things to eat out there, how can one possibly overlook all that and just eat healthy stuff? It's almost impossible. For me atleast. Me and my host parents have this competition with who is loosing most weight in three months. I was in the lead the first month, with losing 10 pounds. But, when we got visitors all together for a month, we kind of forgot about the hole thing, so now no one is really following it, something thats very bad because I have like gained all of it back again. I think my host parents have done the same thing. So from today on I'm gonna be a good girl. I'm gonna give you weekly updates.

{About babysitting.}

I'm baby sitting. It's fun since Brazil is here (Marina). She spent the night ofcourse, so we kind of went to bed around two o'clock. This morning we started over with making chocolate chip cookies, and when I think about it, that something we always do when either Brazil or Chile (Paule) are here. This time we tried making reese's cookies, and they taste just like brownies. It's so good. Pictures will come when brazil hurries up and upload them, since ofcourse my camera didn't ahve any more battery when I was on a good way taking my first pictire of the day.

{About my first time driving.}

I don't remember if I ever told you that I got my drivers permit. Which I did. So today was my first time actually using that permit. Me, my host dad and my host siblings went to an emty parking lot were I could safely drive without hitting any cars, which I would have if there were any. Trust me.

{Once again.}

I'm once again start writing this thing in english. I really can't seem to decide, can I? Just wanted to let you know.

{Om twilight.}

Jeg var på kino i dag og så Twilight. For det første så må jeg si det at jeg faktisk likte filmen, selv om jeg har lest boken først, for det andre så måtte vi stille oss i kø to timer før de åpnet luken. Folk er tydeligvis travelt opptatt med å se filmen helst i går for tiden. Jeg skjønner ikke helt oppstyret, de får sett filmen en eller gang uansett. Det var plakater overalt om at filmen er ute på kinoer, akkuratt som folk ikke har fått med seg det. Det var mye oppstyr, men jeg er glad jeg fikk sett den i dag. Stor kinosal, mange mennesker, popcorn, reese's og pepsi. Supert!

{Om engelsk prøve.}

Det gjorde meg ikke så lite irritert når jeg ikke klarte å huske vokabular ordene vi trengte å vite til engelsk prøve. Jeg ble så frustrert at det gjorde vondt i magen. Ikke nok med det, frustrasjonen ble bare enda verre når det hadde seg slik at partneren jeg studerte med husket dem alle sammen etter å ha gått over dem en gang. Hun har kliserhjerne, det fant jeg ut. Hva med meg da? Hun gikk over dem med meg i en time, men klarte jeg å lime dem fast til hjernen min? Nei! Jeg brukte unnskyldingen om at jeg er norsk flere ganger, kun så jeg ville virke mer smart om det hadde vært på norsk.
Ikke nok med det, når jeg kom til engelsk timen spurte jeg engelsk læreren en gang til kun for å være sikker om det var lov til å bruke det vi hadde notert ned de siste ukene. Nei var svaret. Det burde jeg har visst, sa hun. Men av en eller annen grunn hadde jeg forstått det sånn at vi kunne bruke det vi hadde notert ned. Så jeg hadde egentlig forberedt meg på det, så jeg så liksom ingen vits å studere og lese over dem når jeg kunne bruke dem under prøven. Det er ikke lett å være norsk i amerika, det skal jeg ærlig innrømme.
Jeg vet ikke helt hvordan det gikk på prøven, for jeg måtte gjette på de fleste vokabular ordene, pluss at jeg måtte hoppe over et spørsmål som var hvert hele 4 poeng. Det var et spørsmål om synedoche, jeg skjønte vel ikke det, har til og med problemer med å uttale det.

{Om ..}

Anyways... Jeg fikk permitten min i dag, og jeg syntes det var veldig vanskelig å skrive på norsk nå, har ingen aning om hvorfor. Jeg er glad og føler jeg har god grunn til å være det og, det var tross alt tredje forsøk. Vet du, jeg tror faktisk grunnen for at jeg besto i dag er fordi jeg fikk en sånn lykke sjarm ut av vertsfaren min fra Hong Kong som jeg hadde rundt halsen. Så jeg tror faktisk det er grunnen.

Jeg hadde koreansk i dag. Beste timen på lenge, og grunne for det var nok fordi det var fire andre koreansere til stede, kun for i dag, men uansett. Vi fikk alle vår egen koreaner til å øve med, jeg var så ivrig så jeg spurte om msn-en deres og. Såklart.

I morgen må vertsmoren min dra tidlig om morningen, så hun ga meg valget mellom å kjøre med henne, slik at jeg da ville ha kommet til skolen en og en halv time for tidlig, eller spørre Ilka, altså tyskland, om jeg kunne kjøre med henne. Siden jeg ikke er sånn veldig begeistra for henne enkelte ganger valgte jeg å dra tidligere og. Så jeg regnet da med at jeg måtte være klar og alt det der til 7.30. Men når alt kom frem til det at vi måtte være fremme til skolen 7.30 så skal jeg virkelig ikke legge skjul på at jeg bet tenna sammen og ringte Ilka med en gang. Jeg er så absolutt ikke noen morgen menneske.

{Om i dag II.}

Jeg har hatt en utrolig bra dag i dag. Alt er som før bare bedre. Jeg har fortsatt hjemlengsel, det er en ting, men det er noe jeg kan klare å overse. For nå ihvertfall. Den følelsen kommer nok ikke til å forsvinne før jeg kommer hjem igjen.

Jeg løp en mile idag og. Faktisk, så gruer jeg meg ikke lengre når jeg skal løpe den, for jeg vet den kommer uansett hvor mye jeg gruer meg til å løpe den og hvor mye jeg hater den. Av en eller annen grunn blir det bare dårligere og dårligere. Første gangen jeg løp hele milen uten å begynne å gå løp jeg den pa 9 min og 22 sek. Noe jeg er veldig stolt over. Men i dag løp jeg den på 9 min og 43 sek. Treneren sa det var supert, men jeg kan faktisk ikke se det supre i det når det er så mye dårligere en sist gang.
Uansett, jeg er fornøyd for at jeg gjorde det. Denne terminen så er det begynt to nye jenter. Og jeg lover deg, de er de lateste to personene jeg noen gang har sett. Det er helt sykt. Jeg er sikker på at hun ene løp milen på 15 minutter. Hun brukte så lang tid at resten av oss bare begynte å gå til vektrommet. Treneren ga stoppeklokken til venninnen hennes. Da er det ille.

Jeg spiste lunsj med Tahani, noe som alltid er like gøy. Jeg ga henne en av jule marsipanene mamma og pappa sendte meg. Hun måtte åpne den med en gang så hun kunne smake mens jeg stod der. Det var før skolen begynte. Så når jeg møtte henne for lunsj begynte hun og le og sa at hun visste ikke at den var formet som en gris! Jeg sa såklart, om julen er det alltid griser og om påsken er det alltid kyllinger. Hun er fortsatt like fasinert over at jeg er fra Norge. Uansett hva vi gjør så spør hun om vi gjør det i Norge og. Som for eksempel, det var en gang vi blåste med sugerør i vannet så det lagde bobler. Gjør dere dette i Norge og? Nei, aldri!

Engelsken gikk som alltid veldig fort. Det er liksom standard. Jeg måtte og dra fem minutter tidligere siden jeg hadde en øye avtale. Der går alt som det skal. Øyet virker bedre sa doktoren, så det er bra. Drar dit igjen om 6 måneder. Rett før jeg kommer hjem igjen. Mamma og pappa, dette er vel den eneste måten dere får finnet ut om øyet mitt på. Alt er bra! Jeg er litt glemsk når jeg snakker med dere på telefonen, jeg glemmer liksom det viktigste.

Også var det tae kwon do. Nå liker jeg tae kwon do klassen min igjen. Det er fortsatt like hysterisk. Det er aldri en tae kwon do time uten latter. Menneskene som hører til den er så alt for spesielle. Og det er uten meg og Lindsey. Vi er liksom de eneste normale. Jeg er trist for å måtte si det, men sånn er det.

{Om min nye Ipod.}

Jeg var i Salem i går. Der kjøpte jeg bling til ipoden min så ipoden min få se litt pener ut. Jeg fant ut det at fra nå av skal jeg ikke ha den fobien om å ikke få noen striper eller noe i Ipoden. Så jeg bestemte meg for det at jeg skulle ta av beskyttelsen og bare få den til å se bedre ut.

En annen ting og. Jeg og Spania (Sara) kjøpte julegaver til hverandre og. Hun hadde lyst på denne ipoden puten, jeg fikk lyst på de samme. Så jeg kjøpte en blå en til henne, også kjøpte hun en grønn en til meg. Når vi satt og ventet på toget spurte jeg om vi gadd å vente helt til jul, noe vi ikke gjorde, så vi ga gaven til hverandre der og da.

Det er en syngende pute, bare så du vet det!

{Om norsk marsipan.}

I dag har jeg spist opp marsipangris nr. 2. Pluss kvikk-lunsj nr. 3. Finnes det noe bedre enn norsk sjokolade? Godteri i det hele tatt? Ukens høydepunkt har så absolutt vært pakken jeg fikk hjemmenfra!

Egentlig så var den marsipangrisen for den amerikanske venninnen min, Tahani. Men siden vi ikke møttes for lunsj idag, og siden jeg hadde veldig lyst på den, fant jeg ut det at jeg i all hemmelighet kunne spise den uten at hun på noen som helst måte ville finne ut om det.

Nå må jeg igjen, noe jeg må hver dag fremover, lese to kapitler til engelsken. Vi holder på å lese "their eyes were watching God", ikke akkurat min favoritt bok, men hva ellers kan jeg gjøre? Vi har lese quiz hver dag.

{Om siste forsøk.}

Da prøver jeg igjen. Denne gangen på norsk. Tror nok ikke det lønner seg å skrive på engelsk. Og det er kun en grunn for det; vertsfamilien min kan lese det og tolke det helt feil. Noe som faktisk har skjedd allerede. Jeg taklet det med å slette den gamle bloggen og starte på en helt ny en med en helt frisk start.

Jeg likte den gamle bloggen min, følte liksom at jeg hadde kommet så langt på den. Men men. Denne gangen skal jeg ikke skrive noe dumt som gjør at det bare blir til tull alt sammen.