Om ergelse over Tyskland.

I morrest måtte Tysklands vertsmor kjøre oss til skolen. Jeg Sendte melding i går kveld for å spørre om det, siden MB måtte dra tidlig om morgenen til et sted jeg ikke vet hvor er. Ja, var svaret, men jeg måtte være klar og kommer over der 8.30 presist. Jeg kom to minutter tidligere enn det. Er det på noen som helst måte sjokk at Tyskland fortsatt var på badet iført pyjamas? Ikke for meg, men det plaget meg likevel like mye. Sneile farten hun bruker plager meg enda mer og får meg rett og slett til å ikke skjønne hvordan det er mulig å bry seg så lite om andre folk rundt seg. Fortalte jeg foresten om søndagen når hun hadde takket ja til å komme over på middag og se film? Ti minutter etter tiden jeg sa hun skulle komme over ringte jeg for å spørre om hun kom snart for maten var ferdig. Nå? var responsen hennes. Ja, sa jeg, for det var jo det vi hadde avtalt. Nei, men da var hun opptatt med noe annet og sa hun ville komme om tyve minutter istedenfor for å se film. Med et falskt smil over telefonen sa jeg det gikk helt greit.
En time senere, altså langt over de tyve minuttene hun hadde snakket om, begynte hun å bevege seg over gaten, for jeg så henne. Det er jo lov å ha litt forståelse for andre, eller?