{Om en helt ny hendelse.}

Jo, det skjedde for et par minutter siden og jeg vet ikke om jeg skal le av det eller gråte av det. Kanskje litt av begge deler ville vært fint. Du har vel allerede fått meg deg at jeg er redd, så siden jeg var redd dro jeg til sengs tidlig, uten å la hunden gå ut først. For litt siden nå begynte hun å gråte og ville gå ut, og såklart jeg hørte det. Men jeg prøver jo alltids å ignorere det, siden Lily er så tøff og kunne sikekrt klart å holde seg gjennom natta. Men det kunne hun ikke, så måten å la meg få vite det på var å komme opp hit, stille seg uttafor rommet mitt og begynne å prompe. NEI! tenkte jeg, nå bæsjet hun på teppet. Først tenkte jeg å bare ignorere det og og late som jeg sov når det skjedde i tilfelle MB eller Paul ville spørre. Men jeg klarte ikke å la være å tenke på det, så jeg åpnet døren, så ingen ting, men hørte Lily nedenfra. Jeg begynte å bevege meg sakte men sikkert bort til trappen, for jeg visste at jeg var fanget mellom to valg, teppe med vond lukt eller teppe uten vond lukt. Jeg valgte da det siste, kun med min godhet mot mitt vertshus og min vertsfamilie. Men rett ved trappen var det et flekk. Ikke så alt for stor, så jeg lot den gå og gikk ned for å slippe ut hunden. Jeg skalv nesten, så redd var jeg. Jeg begynte å vaske kopper for å tenke på noe annet. Jeg skvatt når jeg hørte Lily skrape på døren og bestemte med for bare å slippe henne inn uten å få henne til å legge seg ned først. Jeg følte meg skyldig pågrunn av tisset.