{Om å være alene hjemme.}

Ikke helt alene. Grace og Hayden er her og. Men det er natt og det er kjempe lenge siden jeg har vært alene hjemme om natten. Det er skummelt når det ikke er blitt gjort på lenge, og ikke nok med det det har vært mange innbrudd i nabolaget de siste månedene. Lily som aldri pleier å bjeffe om nettene bjeffer som en gal nå. Har jeg grunn til å være redd eller? For jeg er det. Dårlig samvittighet har jeg og. Jeg lot alle koppene og fatene ligge igjen i vasken etter oss uten å vaske de kun fordi jeg var redd for å være helt alene der nede når jeg hadde sendt ungene til sengs. Jeg tok heller med meg en marsipanpose opp på rommet og satte meg på dataen. Det er det tryggeste. Verste med marsipanen er det at jeg bestemte meg senest i går at jeg ikke ville spise mer godteri på minst en månede. Vel, jeg spiste ingenting av det, uansett trøster jeg meg selv med at det er lørdags kveld. Så jeg får fortsette i morra.

Det var ikke så altfor enkelt å få Hayden til å legge seg. Sålenge MB og Paul er til stede gjelder ikke lenger ''Camilla bestemmer'', ''høre på Camilla'' regelen. Da er det heller om å være vrang og tro jeg skal gi etter. Såklart, jeg vet ikke hvordan jeg skal få han til sengs når alt han vil ha er mamma før han går og legger seg. Den eneste måte jeg vet jeg kan takle det på er å la han sove i deres seng. Da ordner liksom alt seg.

I dag dro jeg, Paul, Grace og Hayden til best buy og kjøpte WiiFit. Vi var sikker på at de ikke ville ha det siden det er etter jul og alle bli gale etter shopping, men når man ikke forventer noe blir sjansene større. Jeg skulle og kjøpe en adapter sånn at jeg kan ha den digitale bilderammen på hele tiden. Ikke så alt for enkelt egentlig. Paul begynte med å forklare hun betjeningen at jeg var fra norge og grunnen for at jeg trengte en adapter. Såklart nevnte han ordet ''Ipod'', så damen tok meg rett til ladere og alt det der for ipoder. Jeg prøvde å forklare at jeg bare trengte en helt vanlig adapter som ville fungere her i amerika, ikke en ipod lader som kun tok USB uansett. Hun spurte en annen fyr om hjelp som trodde jeg trengte en for MAC. Jeg hadde ikke MAC. Da visste ikke han, så han spurte en tredje fyr. Det har ingenting med MAC å gjøre sa hun. Åja, men da må du komme over her. Så han tok meg over til en annen hylle hvor de hadde akkurat hva jeg trengte. Jeg tror ikke jeg er så vanskelig å forstå.

Jeg, Tante Edna, Grandma' Shoemaker og Grace dro til kjøpesenteret igår for å få pedikyr. Det var min første gang og det var utrolig behagelig. Det er bare kinesere som holder på noe jeg finner utrolig spennende. En utrolig pen kineser som jobber med føttene til Grandma' Shoemaker og en hyggelig dame kineser som jobber med mine. Plutselig får jeg spørsmålet jeg stort sett alltid får når jeg har koreansk skrift på hånda mi.

Kina dame: Do you do china?
Meg: No. Korean.
Kina dame: Aaaah.