{Om engelsk prøve.}

Det gjorde meg ikke så lite irritert når jeg ikke klarte å huske vokabular ordene vi trengte å vite til engelsk prøve. Jeg ble så frustrert at det gjorde vondt i magen. Ikke nok med det, frustrasjonen ble bare enda verre når det hadde seg slik at partneren jeg studerte med husket dem alle sammen etter å ha gått over dem en gang. Hun har kliserhjerne, det fant jeg ut. Hva med meg da? Hun gikk over dem med meg i en time, men klarte jeg å lime dem fast til hjernen min? Nei! Jeg brukte unnskyldingen om at jeg er norsk flere ganger, kun så jeg ville virke mer smart om det hadde vært på norsk.
Ikke nok med det, når jeg kom til engelsk timen spurte jeg engelsk læreren en gang til kun for å være sikker om det var lov til å bruke det vi hadde notert ned de siste ukene. Nei var svaret. Det burde jeg har visst, sa hun. Men av en eller annen grunn hadde jeg forstått det sånn at vi kunne bruke det vi hadde notert ned. Så jeg hadde egentlig forberedt meg på det, så jeg så liksom ingen vits å studere og lese over dem når jeg kunne bruke dem under prøven. Det er ikke lett å være norsk i amerika, det skal jeg ærlig innrømme.
Jeg vet ikke helt hvordan det gikk på prøven, for jeg måtte gjette på de fleste vokabular ordene, pluss at jeg måtte hoppe over et spørsmål som var hvert hele 4 poeng. Det var et spørsmål om synedoche, jeg skjønte vel ikke det, har til og med problemer med å uttale det.