{Om å sitte barnevakt.}

MB og Paul dro ut med to venner i kveld. Og siden vennene deres, som er vertsfamilien til en venninne av meg, ikke fant barnevakt, kom deres barn over hit de og, så jeg satt barnevakt for fire personer. 5, 6, 7 og 11 år. Såklart, han 11-åringen kan tenke selv, men det som er ille er det at han har en liten forelskelse på gang. Altså meg. Paul sier det samme, men jeg vil helst ikke innrømme det. Det er plagsomt og ikke noe morsomt i det hele tatt. Jeg tror jeg er alt for snill liksom. I hele kveld holdt han på å kaste marsmelows på med. Ikke nok med det, marshmalows han hadde hatt i munnen. Er ikke det ille eller? Det er ekkelt.
Grace prøvde å lære oss hvordan man ber fordi jeg ikke visste hvordan man gjorde det. Det hele startet med at hun fortalte meg det at jeg i kveld når jeg gikk å la meg at jeg måtte be til Gud for hjelp. Ikke skjønte jeg hvorfor jeg trengte hjelp, jeg hadde jo henne. Men nei, hun måtte hjelpe seg selv, så da fikk hun hgeller lære meg hvordan man ber til Gud. Ikke det at hun fikk så mye ut av det.

Ellers så var det en fin kveld, jeg tjente 25 dollar. Takk til det.